N?r du kj?per via tilknyttede lenker p? nettstedet v?rt, kan vi motta en provisjon uten ekstra kostnad for deg. Les mer om 
? forst? subnetting er viktig for alle som jobber med nettverksadministrasjon eller IT. Til tross for at subnetting er viktig, byr det ofte p? utfordringer p? grunn av sin tekniske natur. Denne artikkelen tar sikte p? ? forenkle konseptet og gi deg den grunnleggende kunnskapen du trenger for ? konfigurere rutere og planlegge nettverk.
Enten du skal sette opp et lite kontornettverk eller l?re deg ? administrere st?rre systemer, vil denne veiledningen hjelpe deg med ? forst? de viktigste begrepene innen IP-subnetting, inkludert IP-adresser, subnettmasker, CIDR, VLSM og IPv6.
S? hva er subnett? Det er kunsten ? organisere et nettverk i mer h?ndterbare deler. Her deler vi opp IP-subnett i enkle trinn og hjelper deg med ? sette bitene sammen.
N?kkelpunkter
- IP-adresser deles inn i subnett for bedre organisering og effektivitet i nettverksadministrasjon.
- Det er n?dvendig ? forst? bin?re tall for ? kunne tolke og beregne IP-adresser og subnettmasker.
- En nettverksmaske angir hvor mange bits som brukes til nettverks- og nettverksdelene av en IP-adresse.
- CIDR (Classless Inter-Domain Routing) og VLSM (Variable Length Subnet Masking) gir fleksibel og effektiv bruk av IP-adresserom, slik at det er plass til ulike nettverksst?rrelser.
- Offentlige IP-adresser brukes til ekstern kommunikasjon, mens private IP-adresser er til bruk i interne nettverk.
- IPv6 utvider IP-adresserommet betraktelig og forenkler adresseringen ved ? eliminere behovet for CIDR og subnettmasker.
- Se hele listen
Grunnleggende om IP-subnetting
Kunnskap om subnetting av IP-adresser er et grunnleggende krav for nesten alle teknikere – enten du er koder, databaseadministrator eller CTO. Det er imidlertid en generell utfordring ? forst? subnetting.
Det kreves en grunnleggende forst?else av hvordan bin?re og desimale tall fungerer. I tillegg vil disse definisjonene og begrepene hjelpe deg i gang:
- IP-adresse: En logisk numerisk adresse som tildeles hver enkelt datamaskin, skriver, svitsj, ruter eller annen enhet som er en del av et TCP/IP-basert nettverk.
- Subnett: En separat og identifiserbar del av en organisasjons nettverk, vanligvis plassert i en etasje, bygning eller p? et geografisk sted.
- Subnettmaske: Et 32-biters tall som brukes til ? skille nettverkskomponenten i en IP-adresse ved ? dele IP-adressen inn i en nettverksadresse og en vertsadresse
- Nettverkskort (Network Interface Card – NIC): En maskinvarekomponent som gj?r det mulig for en datamaskin ? koble seg til et nettverk
8 trinn for ? forst? IP-subnetting
Trinn 1: Hvorfor vi trenger subnett
For ? forst? hvorfor vi trenger subnett (forkortelse for subnettverk), m? vi begynne helt fra begynnelsen og innse at vi trenger ? snakke med ?ting? i nettverk. Brukere m? snakke med skrivere, e-postprogrammer m? snakke med servere, og alle disse ?tingene? m? ha en eller annen form for adresse.
Dette er ikke forskjellig fra en husadresse, men med ett lite unntak: Adressene m? v?re i numerisk form. Det er ikke mulig ? ha en enhet i et nettverk som har alfabetiske tegn i adressen, for eksempel ?23rd Street?. Navnet kan v?re alfanumerisk – og vi kan oversette navnet til en numerisk adresse – men selve adressen m? best? av tall.
Disse tallene kalles IP-adresser, og de har den viktige funksjonen ? finne ut ikke bare adressen til ?ting?, men ogs? hvordan kommunikasjonen mellom dem kan foreg?. Det er ikke nok ? bare ha en adresse. Det er n?dvendig ? finne ut hvordan en melding kan sendes fra en adresse til en annen.
Det er her litt organisering kommer inn i bildet.
Det er ofte n?dvendig ? gruppere ting i et nettverk sammen, b?de av organisatoriske og effektivitetsmessige hensyn. La oss for eksempel si at du har en gruppe skrivere i bedriftens markedsavdeling og en annen gruppe p? salgskontorene. Du ?nsker ? begrense skriverne som hver bruker ser, til de som tilh?rer hver avdeling. Dette kan du oppn? ved ? organisere adressene til disse skriverne i unike undernett.
Et delnett er alts? en logisk organisering av tilkoblede nettverksenheter.
Hver enhet i hvert delnett har en adresse som logisk knytter den til de andre enhetene i samme delnett. Dette forhindrer ogs? at enheter i det ene subnettet forveksles med verter i det andre subnettet.
N?r det gjelder IP-adressering og subnett, kalles disse enhetene for verter. I v?rt eksempel har vi alts? et nettverk (selskapet) som er delt inn i logiske undernett (markedsf?rings- og salgsavdelingene), som hver har sine egne verter (brukere og skrivere).
Trinn 2: Forst? bin?re tall
Bare lyden av ?bin?re tall? f?r mange mennesker med ulike grader av aritmofobi (irrasjonell frykt for tall og aritmetikk) til ? skjelve av skrekk. Men ikke v?r redd – eller legg i det minste frykten fra deg. Bin?re tall er bare en annen m?te ? telle p?. Det er alt. Konseptet er like enkelt som én pluss én.
V?r klar over at vi bruker desimaltallsystemet i hverdagen, der tallene v?re er basert p? titalls ting – sannsynligvis fordi vi har ti t?r og ti fingre. Desimalsystemet har bare symboler som representerer mengder. Vi kaller den rette vertikale linjen for en ?1? og den runde sirkelen for en ?0?.
Det endrer seg ikke med bin?re tallsystemer.
Med desimalsystemet kan vi representere st?rre og st?rre tall ved ? sette sammen tall. Det finnes alts? ensifrede tall, som 1, tosifrede tall, som 12, tresifrede tall, som 105, og s? videre og s? videre. Etter hvert som tallene blir st?rre, representerer hvert siffer en stadig st?rre verdi. Det finnes en 1-plass, en 10-plass, en 100-plass og s? videre.
I dette tallet har vi en 5-er p? 1-tallet, en 0-er p? 10-tallet og en 1-er p? 100-tallet. Dermed blir
1 x 100 + 0 x 10 + 5 x 1 = 105
Bin?re tallsystemer er basert p? det samme konseptet, men fordi det bin?re systemet bare har to tall, 0 og 1, kreves det mange flere grupperinger for ? representere det samme tallet. For eksempel er den bin?re ekvivalenten til 105 01101001 (egentlig ville det vanligvis blitt skrevet som 1101001, for akkurat som i det desimale tallsystemet utelates foranstilte nuller. Vi beholder imidlertid den f?rste nullen for ? forklare det neste konseptet).
Etter hvert som bin?re tall blir st?rre, representerer hvert siffer en stadig st?rre verdi, men n? har det bin?re systemet en 1-plass, en 2-plass, en 4-plass, en 8-plass, en 16-plass, en 32-plass og s? videre.
Derav,
0 x 128 + 1 x 64 + 1 x 32 + 0 x 16 + 1 x 8 + 0 x 4 + 0 x 2 + 1 x 1
er lik
0 + 64 + 32 + 0 + 8 + 0 + 0 + 1 = 105
Trinn 3: IP-adresser
?IP? i IP-adresser refererer til Internett-protokollen, der protokollen er l?st definert som ‘regler for kommunikasjon’. Tenk deg at du bruker en toveisradio i en politibil. Samtalene dine vil sannsynligvis avsluttes med ?over? for ? indikere at du er ferdig med en bestemt del av samtalen. Du sier kanskje ogs? ?over og ut? n?r du er ferdig med selve samtalen. Dette er ikke noe annet enn reglene for ? snakke over en toveisradio – eller protokollen.
IP-adressering m? alts? forst?s som en del av reglene for samtaler over Internett. Men den har blitt s? popul?r at den ogs? brukes i nesten alle nettverk som er koblet til Internett, s? man kan trygt si at IP-adressering er relevant for de fleste nettverk i tillegg til Internett.
S? hva er en IP-adresse? Teknisk sett er det en m?te ? adressere en enhet i et nettverk p?. Den best?r utelukkende av tall, og disse tallene skrives vanligvis i den spesielle formen XXX.XXX.XXX.XXX.XXX, som kalles prikket desimalformat.
Alle tallene mellom punktene kan v?re mellom 0 og 255, slik at IP-adresser for eksempel kan v?re
- 205.112.45.60
- 34.243.44.155
Disse tallene kan ogs? skrives i bin?r form ved ? ta hver av desimalverdiene som er atskilt med prikker, og konvertere dem til bin?r form. Et tall som 205.112.45.60 kan alts? skrives som:
11001101.01110000.00101101.00111100
Hver av disse bin?re komponentene kalles en oktett, men dette begrepet brukes ikke ofte i subnettpraksis. Det dukker imidlertid opp i klasserom og b?ker, s? det er lurt ? vite hva det er (og s? glemme det).
Hvorfor er hvert tall begrenset til 0 til 255? IP-adresser er begrenset til 32 bits lengde, og det maksimale antallet kombinasjoner av bin?re tall du kan ha i en oktett, er 256 (matematisk beregnet som 28). Den st?rste IP-adressen du kan ha, er derfor 255.255.255.255.255, gitt at alle oktetter kan v?re fra 0 til 255.
Det er enda et aspekt ved en IP-adresse som er viktig ? forst? – begrepet klasse.
Hver IP-adresse tilh?rer en klasse av IP-adresser avhengig av tallet i den f?rste oktetten. Disse klassene er:
| F?rste oktett-verdi | Klasse | Eksempel p? IP-adresse |
|---|---|---|
| 0 – 126 | Klasse A | 34.126.35.125 |
| 128 – 191 | Klasse B | 134.23.45.123 |
| 192 – 223 | Klasse C | 212.11.123.3 |
| 224 – 239 | Klasse D | 225.2.3.40 |
| 240 – 255 | Klasse E | 245.192.1.123 |
Legg merke til at tallet 127 ikke er inkludert. Det er fordi det brukes i et spesielt, selvreflekterende nummer som kalles en loopback-adresse. Tenk p? dette som en adresse som sier: ?Dette er min adresse.?
Merk at nettverksadministratorer bare bruker de tre f?rste klassene – A, B og C. Dette er de mest brukte klassene. De to andre, D og E, er reservert.
Du definerer klassen til en IP-adresse ved ? se p? den f?rste oktettverdien, men strukturen til en IP-adresse for en hvilken som helst klasse er forskjellig. Hver IP-adresse har en nettverksadresse og en vertsadresse.
Nettverksdelen av adressen er den felles adressen for alle nettverk, mens vertsadressedelen er for hver enkelt enhet i nettverket. Hvis telefonnummeret ditt er 711-612-1234, vil retningsnummeret (711) v?re den felles nettverkskomponenten i telefonsystemet, mens det individuelle telefonnummeret ditt (612-1234) vil v?re vertsadressen.
Nettverks- og vertskomponentene i IP-adresser i klassen er:
| Klasse | Adressekomponenter | Nettverk/Vert |
|---|---|---|
| Klasse A | Nettverk.Vert.Vert.Vert | 34.126.35.125 |
| Klasse B | Nettverk.Nettverk.Vert.Vert | 134.23.45.123 |
| Klasse C | Nettverk.Nettverk.Nettverk.Vert | 212.11.123.2 |
| Klasse D | Ikke definert | Ikke definert |
| Klasse E | Ikke definert | Ikke definert |
Trinn 4: Subnett og subnettmasken
? subnette et nettverk er ? lage logiske inndelinger av nettverket. Subnetting inneb?rer derfor ? dele nettverket inn i mindre deler som kalles subnett. Subnetting gjelder for IP-adresser fordi dette gj?res ved ? l?ne biter fra vertsdelen av IP-adressen. IP-adressen best?r da p? sett og vis av tre komponenter – nettverksdelen, subnettdelen og til slutt vertsdelen.
Vi oppretter et undernett ved ? ta den siste biten fra nettverksdelen av adressen og bruke den til ? bestemme hvor mange undernett som kreves. I eksemplet nedenfor har en klasse C-adresse normalt 24 biter for nettverksadressen og ?tte for verten, men vi skal l?ne biten lengst til venstre i vertsadressen og bruke den til ? identifisere undernettet.
Hvis biten er en 0, vil det v?re ett undernett; hvis biten er en 1, vil det v?re det andre undernettet. Med bare én l?nt bit kan vi selvf?lgelig bare ha to mulige undernett. P? samme m?te reduserer det ogs? antallet verter vi kan ha i nettverket fra 255 til 127 (men faktisk 125 brukbare adresser, siden alle nuller og alle ett-tall ikke er anbefalte adresser).
S? hvordan kan man finne ut hvor mange bits som skal l?nes, eller med andre ord, hvor mange subnett vi ?nsker ? ha i nettverket v?rt?
Svaret er med en subnettmaske.
Subnettmasker h?res mye skumlere ut enn de egentlig er. Alt en nettverksmaske gj?r, er ? angi hvor mange bits som ?l?nes? fra vertskomponenten i en IP-adresse. Hvis du ikke husker noe om subnett, b?r du huske dette konseptet. Det er grunnlaget for all subnettinndeling.
Grunnen til at en subnettmaske har dette navnet, er at den bokstavelig talt maskerer vertsbitene som l?nes fra vertsadressedelen av IP-adressen.
I diagrammet nedenfor vises en nettverksmaske for en klasse C-adresse. Nettverksmasken er 255.255.255.255.128, som oversatt til bits angir hvilke bits i vertsdelen av adressen som skal brukes til ? bestemme nettverksnummeret.
Flere l?nte biter betyr selvf?lgelig f?rre individuelt adresserbare verter som kan v?re i nettverket. Noen ganger kan alle kombinasjonene og permutasjonene v?re forvirrende, s? her er et diagram over subnettmasker og noen subnettmuligheter.
Klasse B-verts-/delnett-tabell
| Antall biter for klasse B | Subnettmaske | Effektive subnett | Effektive verter | Antall biter i subnettmaske |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 255.255.128.0 | 2 | 32766 | /17 |
| 2 | 255.255.192.0 | 4 | 16382 | /18 |
| 3 | 255.255.224.0 | 8 | 8190 | /19 |
| 4 | 255.255.240.0 | 16 | 4094 | /20 |
| 5 | 255.255.248.0 | 32 | 2046 | /21 |
| 6 | 255.255.252.0 | 64 | 1022 | /22 |
| 7 | 255.255.254.0 | 128 | 510 | /23 |
| 8 | 255.255.255.0 | 256 | 254 | /24 |
| 9 | 255.255.255.128 | 512 | 126 | /25 |
| 10 | 255.255.255.192 | 1024 | 62 | /26 |
| 11 | 255.255.255.224 | 2048 | 30 | /27 |
| 12 | 255.255.255.240 | 4096 | 14 | /28 |
| 13 | 255.255.255.248 | 8192 | 6 | /29 |
| 14 | 255.255.255.252 | 16384 | 2 | /30 |
| 15 | 255.255.255.254 | 32768 | 2 | /31 |
Legg merke til at denne kombinasjonen av IP-adresser og nettverksmasker i diagrammene skrives som to separate verdier, for eksempel Nettverksadresse = 205.112.45.60, Maske = 255.255.255.255.128, eller som en IP-adresse med antall biter angitt som brukes til masken, for eksempel 205.112.45.60/25.
Nettverksmasker fungerer p? grunn av magien i boolsk logikk. For ? forst? hvordan en nettverksmaske faktisk fungerer, m? du huske at en nettverksmaske bare er relevant n?r du skal komme til et delnett. Med andre ord er den eneste grunnen til ? bruke en nettverksmaske ? finne ut hvilket delnett en IP-adresse befinner seg p?. Det er enheter som rutere og svitsjer som bruker nettverksmasker.
Trinn 5: Offentlige vs. private IP-adresser
Hvis alle mulige kombinasjoner av IP-adresser var tilgjengelige, ville det teknisk sett v?rt omtrent 4 228 250 625 IP-adresser til bruk. Dette m?tte inkludere alle offentlige og private bruksomr?der – noe som per definisjon ville bety at det ikke ville finnes annet enn offentlige IP-adresser.
Men ikke alle adressene er tilgjengelige. Noen brukes til spesielle form?l. For eksempel er alle IP-adresser som slutter p? 255, en spesiell kringkastingsadresse.
Andre adresser brukes til spesiell signalering, blant annet:
- Loopback (127.0.0.1) n?r en vert refererer til seg selv
- Multicast-rutingsmekanismer
- Begrensede kringkastinger som sendes til alle verter, men begrenset til det lokale subnettet
- Rettede sendinger som f?rst rutes til et bestemt delnett, og deretter sendes til alle verter i dette delnettet
Konseptet med en privat adresse kan sammenlignes med en privat anknytning i et telefonsystem. En person som ?nsker ? ringe en person i en bedrift, ringer bedriftens offentlige telefonnummer, som alle ansatte kan n?s gjennom. N?r vedkommende er koblet til, taster han eller hun inn utvidelsesnummeret til den personen han eller hun ?nsker ? snakke med. Private IP-adresser er for IP-adresser det samme som ekstranumre er for telefonsystemer.
Private IP-adresser gj?r det mulig for nettverksadministratorer ? utvide st?rrelsen p? nettverkene sine. Et nettverk kan ha én offentlig IP-adresse som all trafikk p? Internett ser, og hundrevis – eller til og med tusenvis – av verter med private IP-adresser i bedriftens delnett.
Hvem som helst kan bruke en privat IP-adresse, forutsatt at all trafikk som bruker disse adressene, m? forbli lokal. Det vil for eksempel ikke v?re mulig ? la en e-postmelding som er knyttet til en privat IP-adresse, bevege seg over Internett, men det er fullt mulig ? f? den samme private IP-adressen til ? fungere godt i bedriftens nettverk.
De private IP-adressene du kan tildele til et privat nettverk, kan v?re fra f?lgende tre blokker i IP-adresserommet:
- 10.0.0.0.1 til 10.255.255.255.255: Gir ett enkelt klasse A-nettverk med adresser
- 172.16.0.1 til 172.31.255.254: Gir 16 sammenhengende klasse B-nettverksadresser
- 192.168.0.1 til 192.168.255.254: Gir opptil 216 nettverksadresser i klasse C
Et typisk nettverksoppsett med offentlige og private IP-adresser og en nettverksmaske kan se slik ut:
Trinn 6: CIDR IP-adressering
Etter ? ha brukt en hel del tid p? ? l?re om IP-adresser og -klasser, vil du kanskje bli overrasket over at de i realiteten ikke brukes lenger, annet enn for ? forst? de grunnleggende konseptene for IP-adressering.
I stedet bruker nettverksadministratorer CIDR (Classless Internet Domain Routing), som uttales ?cider?, til ? representere IP-adresser. Ideen bak CIDR er ? tilpasse konseptet med subnetting til hele Internett. Kort sagt betyr klassel?s adressering at i stedet for ? dele opp et bestemt nettverk i subnett, kan vi samle nettverkene i st?rre supernett.
CIDR omtales derfor ofte som supernetting, der prinsippene for subnetting brukes p? st?rre nettverk. CIDR skrives ut i et nettverk/maske-format, der masken hektes p? nettverksadressen i form av antall bits som brukes i masken.
Et eksempel kan v?re 205.112.45.60/25. Det som er viktigst ? forst? med CIDR-metoden for subnetting, er at den bruker nettverksprefikset (/25 i 205.112.45.60/25) i stedet for ? bruke de tre f?rste bitene i IP-adressen til ? bestemme skillet mellom nettverksnummeret og vertsnummeret.
Prosessen for ? forst? hva dette betyr, er som f?lger:
- ?205? i den f?rste oktetten betyr at denne IP-adressen normalt ville inneholdt 24 biter for ? representere nettverksdelen av adressen. Med ?tte bits per oktett blir regnestykket 3 x 8 = 24, eller omvendt: ?/24? betyr at det ikke l?nes noen bits fra den siste oktetten.
- Men dette er ?/25?, noe som betyr at den ?l?ner? én bit fra vertsdelen av adressen.
- Med bare én bit kan det bare v?re to unike undernett.
- Dette tilsvarer alts? en nettmaske p? 255.255.255.255.128, der det maksimalt er 126 vertsadresser som kan adresseres p? hvert av de to undernettene.
S? hvorfor ble CIDR s? popul?rt? Fordi det er en mye mer effektiv allokering av IP-adresser. Ved hjelp av CIDR kan en nettverksadministrator tildele et antall vertsadresser som er n?rmere det som kreves enn med klassetiln?rmingen.
La oss si at en nettverksadministrator har en IP-adresse p? 207.0.64.0/18 ? jobbe med. Denne blokken best?r av 16 384 IP-adresser. Men hvis det bare er behov for 900 vertsadresser, sl?ses det med knappe ressurser, og 15 484 (16 384 – 900) adresser blir st?ende ubrukt. Ved ? bruke en subnett-CIDR p? 207.0.68.0/22 vil nettverket imidlertid adressere 1024 noder, noe som er mye n?rmere de 900 vertsadressene som kreves.
СIDR-adresseblokker
| CIDR-prefiks | Desimalnotasjon med punktum | Antall nodeadresser | Antall tradisjonelle klasse-nettverk |
|---|---|---|---|
| /13 | 255.248.0.0 | 512K | 8 klasse B eller 2048 klasse C |
| /14 | 255.252.0.0 | 256K | 4 klasse B eller 1024 klasse C |
| /15 | 255.254.0.0 | 128K | 2 klasse B eller 512 klasse C |
| /16 | 255.255.0.0 | 64K | 1 klasse B eller 256 klasse C |
| /17 | 255.255.128.0 | 32K | 128 klasse C |
| /18 | 255.255.192.0 | 16K | 64 klasse C |
| /19 | 255.255.224.0 | 8K | 32 klasse C |
| /20 | 255.255.240.0 | 4K | 16 klasse C |
| /21 | 255.255.248.0 | 2K | 8 klasse C |
| /22 | 255.255.252.0 | 1K | 4 klasse C |
| /23 | 255.255.254.0 | 512 | 2 klasse C |
| /24 | 255.255.255.0 | 256 | 1 klasse C |
| /25 | 255.255.255.128 | 128 | 1/2 klasse C |
| /26 | 255.255.255.192 | 64 | 1/4 klasse C |
| /27 | 255.255.255.224 | 32 | 1/8 klasse C |
Trinn 7: Subnettmaskering med variabel lengde
N?r et IP-nettverk er tildelt mer enn én nettverksmaske, sier man at det har en nettverksmaske med variabel lengde (VLSM). Det er dette som kreves n?r du skal subnette et subnett. Konseptet er veldig enkelt: Ethvert subnett kan deles opp i flere subnett ved ? angi riktig VLSM.
Det man m? v?re klar over n?r det gjelder VLSM, er hvordan RIP 1-rutere fungerer. Opprinnelig tok IP-adresseringsskjemaet og RIP 1-rutingsprotokollen ikke hensyn til muligheten til ? ha forskjellige subnettmasker i samme nettverk.
N?r en RIP 1-ruter mottar en pakke som skal til et delnett, har den ingen anelse om hvilken VLSM som er brukt til ? generere pakkeadressen. Den har bare en adresse ? jobbe med uten ? vite hvilket CIDR-prefiks som opprinnelig ble brukt – og derfor vet den heller ikke hvor mange bits som brukes til nettverksadressen og hvor mange som brukes til vertsadressen.
En RIP 1-ruter vil h?ndtere dette ved ? gj?re noen antagelser. Hvis ruteren har et subnett med samme nettverksnummer som det lokale grensesnittet, antar den at den innkommende pakken har samme subnettmaske som det lokale grensesnittet. I motsatt fall antar den at det ikke er noe subnett involvert, og bruker en classful-maske.
RIP1 tillater bare én enkelt subnettmaske, noe som gj?r det umulig ? f? fullt utbytte av VLSM. Du m? bruke en nyere rutingsprotokoll som Open Shortest Path First (OSPF) eller RIP2, der nettverksprefikslengden eller maskeverdien sendes sammen med ruteannonsene fra ruter til ruter. Med disse i bruk er det mulig ? utnytte VLSM til sitt fulle potensial og ha mer enn ett subnett eller sub-subnett.
Trinn 8: IPv6 til unnsetning
32-bits IP-adresser har ?penbart et begrenset antall adresser, og eksplosjonen av samtrafikk har vist at det ikke finnes nok IPv4-adresser til alle. Svaret p? den fremtidige veksten ligger i IPv6-adresseringssystemet. Dette er mer enn bare storebroren til IPv4, i og med at det ikke bare tilf?rer et betydelig antall adresser til IP-adresseringssystemet, men ogs? eliminerer behovet for CIDR og nettverksmasken som brukes i IPv4.
IPv6 ?ker IP-adressest?rrelsen fra 32 bits til 128 bits. Et 128-bits nummer st?tter 2128 verdier eller 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 mulige IP-adresser. Dette tallet er s? stort at det ikke engang finnes et navn for det.
Selv tekstrepresentasjonen av IPv6 er forskjellig fra IPv4, selv om den ser ut som en prikket desimal. En IPv6-adresse kan skrives p? tre forskjellige m?ter:
- Foretrukket
- Komprimert
- Blandet
Foretrukket IPv6-adresseringsnotasjon
Den foretrukne formen skrives ved hjelp av heksadesimale verdier for ? referere til 128-biters tall i hvert adressesegment, adskilt av et kolon. Det skrives som X:X:X:X:X:X:X:X:X:X:X, der hver X best?r av fire 16-biters verdier. Et eksempel kan v?re
2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7D34
Hver av de ?tte delene av et IPv6-nummer som er atskilt med kolon, skrives som et heksadesimaltall, som, n?r det oversettes til desimalverdi, vil ligge mellom 0 og 65 535. S? der IPv4-adresser i tekstform bruker desimaltall, bruker IPv6 heksadesimaltall. Det spiller imidlertid ingen rolle – begge koker ned til bin?re tall, som vi gikk n?rmere inn p? i avsnitt 2.
F?lgende illustrasjon viser hvordan tekstrepresentasjonen av en IPv6-adresse skrevet i heksadesimaltall oversettes til desimaltall og bin?re verdier.
Komprimert IPv6-adresseringsnotasjon
Den komprimerte formen erstatter ganske enkelt nullstrenger med dobbelt kolon for ? indikere at nullene er ?komprimert?. For eksempel vil adressen ovenfor i komprimert notasjon bli:
2001:0db8:85a3::8a2e:0370:7D34
Det er noen regler du m? f?lge n?r du gj?r denne nullsubstitusjonen. For det f?rste kan en substitusjon bare gj?res p? én ?seksjon? eller en hel 16-bits gruppe, og for det andre kan dobbelt kolon bare brukes én gang i en gitt adresse. Det er en annen ting som er litt forvirrende: Et dobbelt kolon undertrykker automatisk n?rliggende ledende eller etterf?lgende nuller i en adresse. Derfor angir adressen ovenfor bare ett sett med doble kolon som en komprimert IPv6-adresse, selv om det er to sett med nuller.
Blandet IPv6-adressering
Den blandede adresseringsnotasjonen er nyttig i milj?er som bruker b?de IPv4- og IPv6-adresser. En blandet adresse ser ut som X:X:X:X:X:X:X:X:X:X:D:D:D:D:D, der ?X? representerer de heksadesimale verdiene til de seks h?yeste 16-biters komponentene i en IPv6-adresse, og ?D? representerer en IPv4-verdi som kan kobles til de fire lavere verdiene i en IPv6-adresse.
IPv6-ruting og prefiksnotasjon
IPv6 bruker ikke nettverksmasker, men har en metode for ? angi delnett som ligner p? CIDR. IPv6-ruting er ogs? basert p? en prefikslengde, der prefikslengden representerer de bitene som har faste verdier eller er bitene i nettverksidentifikatoren.
For eksempel indikerer 2001:0db8:85a3::8a2e:0370:7D34/64 at de f?rste 64 bitene av adressen er nettverksprefikset. Prefiksnotasjon kan ogs? brukes til ? angi en undernettverksidentifikator eller et st?rre nettverk.
Jukseark for IP-subnett
Dette juksearket for IP-delnett er en rask referanse som hjelper nybegynnere med ? forst? og beregne IP-undernett. Det inkluderer vanlige delnettmasker, antall delnett og antall verter per delnett.
Bruk dette subnettdiagrammet n?r du skal l?re hvordan du subnettdeler en IP-adresse.
| CIDR-notasjon | Subnettmaske | Antall subnett | Antall verter per subnett |
|---|---|---|---|
| /8 | 255.0.0.0 | 1 | 16 777 214 |
| /16 | 255.255.0.0 | 256 | 65 534 |
| /24 | 255.255.255.0 | 65 536 | 254 |
| /25 | 255.255.255.128 | 131 072 | 126 |
| /26 | 255.255.255.192 | 262 144 | 62 |
| /27 | 255.255.255.224 | 524 288 | 30 |
| /28 | 255.255.255.240 | 1 048 576 | 14 |
| /29 | 255.255.255.248 | 2 097 152 | 6 |
| /30 | 255.255.255.252 | 4 194 304 | 2 |
Slik bruker du juksearket
- CIDR-notasjon representerer antall bits som brukes til nettverksdelen av adressen. For eksempel betyr /24 at 24 bits brukes til nettverket.
- Nettverksmaske er den tilsvarende nettverksmasken for den gitte CIDR-notasjonen.
- Antall delnett viser hvor mange delnett som kan opprettes.
- Antall verter per delnett angir antall brukbare IP-adresser i hvert delnett (unntatt nettverks- og kringkastingsadresser).
Konklusjon: Oppsummering av det du har l?rt
Uff da! Vi har v?rt gjennom mye. La oss oppsummere:
- For at komponenter skal kunne kommunisere i et nettverk, trenger de hver sin unike adresse. For datanettverk som bruker Internett-protokollen, er disse adressene numeriske og kalles ofte IP-er.
- For ? utnytte IP-adressene effektivt trenger vi ogs? logiske grupperinger av enheter. Et delnett er alts? en logisk organisering av tilkoblede nettverksenheter.
- Bin?re tall ser veldig forvirrende ut, men det er egentlig bare fordi vi bruker base10-nummersystemet til daglig. Konseptet med bin?r nummerering er det samme.
- Tenk p? Internett-protokollen som reglene for kommunikasjon.
- IP-adresser skrives i form av XXX.XXX.XXX.XXX.XXX, der hver IP-adresse tilh?rer en bestemt klasse avhengig av den f?rste oktetten.
- Subnetting inneb?rer at nettverket deles inn i mindre deler som kalles subnett. IP-adressen best?r da p? sett og vis av tre komponenter – nettverksdelen, subnettdelen og til slutt vertsdelen.
- En subnettmaske angir bare hvor mange bits som ?l?nes? fra vertsdelen av en IP-adresse.
- Noen IP-adresser brukes til spesielle form?l – og du kan selvf?lgelig anonymisere adressen din med et raskt VPN.
- Offentlige versus private IP-adresser ligner i teorien p? offentlige telefonnumre versus private anknytninger.
- CIDR brukes til ? tilpasse konseptet med subnetting til hele Internett. Det kalles noen ganger supernett.
- Subnettmaskering med variabel lengde (VLSM) er et annet konsept som i hovedsak refererer til subnettinndeling av et subnett.
- IPv6 er fremtiden. Det ?ker ikke bare antallet tilgjengelige IP-adresser, men eliminerer ogs? behovet for CIDR og nettverksmasker i IPv6.
- Det finnes tre m?ter ? skrive en IPv6-adresse p?: Preferred, komprimert og blandet.
Forh?pentligvis har dette bidratt til ? kaste litt lys over temaet subnetting. Hvis du har flere sp?rsm?l, ikke n?l med ? sende oss en melding.
